Vi vet at mange foreldre synes det er utfordrende å gi leksehjelp i matte. I en hektisk hverdag kan det være mangel på tid og overskudd til lekser, ikke bare blant foreldre, men også hos barna. Vi har samlet de beste leksehjelpstipsene fra ENT3R for å gi dere foreldre en boost til hjemmeleksene!
Snakk med barna om skolehverdagen og leksene, og avklar forventninger begge veier. Som forelder kan du forvente at barna gjør leksene i tide, og at de bruker tid på skolearbeidet. Men hva forventer barna tilbake av oss voksne? Ønsker de hjelp med det faglige? Vil de ha ro og fred til å tenke? Kanskje bare en sparringspartner hvis de står fast? Her er alle ulike, men det er lurt å ta samtalen slik at du kan forberede deg og hjelpe der det trengs. Å prate om leksene, uten å gjøre dem, kan også bidra til at tenåringen blir mer mottakelig for din hjelp.
Det kan være kjekt å vite hva barna selv ønsker for fremtiden. Har de tenkt på yrkesvalg eller noen mål på veien dit? Har de lagt en plan som sikrer at drømmeyrket er innen rekkevidde? Hva kreves egentlig for å komme inn på studier nå for tiden? Det kan dukke opp mange spørsmål når man reflekterer over fremtiden, og foreldre kan hjelpe med å finne rett informasjon. Foreldre kan også hjelpe med å sette temaet på agendaen før det er for sent, slik at barna rekker å reflektere før avgjørelsene skal tas.
Når man hjelper med leksene er det fint å ...
- Ta seg tid til å sitte ned og være nysgjerrig på oppgavene. Hastverk svekker tilliten og skaper lettere gnisninger.
- Sørge for at både foreldre og barn har kontroll på blodsukkeret før man begynner.
- Tilpasse mengden hjelp slik at barnet kommer seg videre i oppgaven, uten at du har gitt hele løsningen. Mange trenger å oppleve at de får det til selv.
- Gi tid og rom til at barnet får tenke i fred. Unngå å henge over skulderen.
- Ufarliggjøre leksene fremfor å gjøre dem mer stressende.
- Fokusere på godt arbeid og prosessen for å finne en løsning. Det er ikke alltid essensielt at svaret stemmer med fasiten, men forståelsen må være der underveis. En enkel regnefeil her og der er lettere å plukke vekk senere.
- Rose barnet når det tør å prøve, og når hen lykkes med utfordringene. Man bør prøve å gi mestringsfølelse og motivasjon for videre arbeid, og det er lov å være raus hvis barna har som utgangspunkt at de hater faget.
- Minne om at man trenger tid og viljestyrke for å lykkes i matematikk, på samme måte som ved fysisk trening. Er man utrent må man begynne med lave vekter og få repetisjoner. Kanskje må man trene ganske ofte for å få fremgang. Når man blir sterkere kan man øke vekt og antall repetisjoner. Man må akseptere at det kan være en fase der man «stanger hodet i veggen», men det vil løsne og føles bedre – kanskje til og med gøy!
Spørsmålsstillingen kan også ha mye å si. Ofte stiller man ja/nei-spørsmål, der man kunne fått mye mer igjen for å stille gode, åpne spørsmål. Man kan for eksempel spørre om
- Hva jobber du med?
- Hva slags tema har dere om nå?
- Åpne spørsmål kan gjerne følges opp med "Hva synes du om det da?"
- Hva har du tenkt så langt?
- Hva er det egentlig oppgaven spør om?
- Hva vet vi, og hva trenger vi å finne ut?
- Kan vi dele opp problemet til mindre biter, som er lettere å finne løsning på?